Breddefotballen blir pissa på!
Samfunnet åpnes mer og mer. Fortsatt er det ikke lov at 22 voksne mennesker trener eller spiller fotballkamper sammen. Uforståelig for de aller fleste, dessverre ikke for de få som bestemmer.
Per nå, vil man ikke kunne trene skikkelig før 1.september på seniornivå, og da går hele sesongen i vasken. Ingen steder i Norge kan man fullføre en sesong med start mid september, som vel er det tidligste man i det hele tatt kan håpe å få startet med kamper om man ikke kan trene med kontakt før 1.september.
Det er åpnet for puber og utesteder igjen nå, naturlig nok med en del forholdsregler. Likevel sitter man og ser fotball på pub, tett i tett med andre mennesker og drikker halvliter på halvliter med øl. Man kan også ta seg en fuktig bytur til langt på natt. I tillegg er det åpnet for å trene på treningssentre igjen, sammen med resten av byens innbyggere. At dette skal være mer smittevennlig enn at X antall rørleggere, elektrikere, lærere, snekre eller ingeniører, alle i yrker hvor man til daglig tar stor hensyn til smittefaren, skal spille fotball sammen, er det ingen som oppriktig kan argumentere for. Hvorfor åpnes da ikke breddefotballen?
Jeg tror rett og slett at breddefotballens rolle rundt om i Norge undervurderes kraftig. Det er ufattelig hvor lite forståelse som vises for breddefotballen. Den er viktig for folkehelsen, det er det ingen tvil om. Akkurat dette vises det faktisk også en viss forståelse for fra øverste hold. Det virker dog som om folkehelsen er det eneste positive man kan se med breddefotballen, og dette aspektet tenker man sikkert at kan erstattes over en viss periode, og det kan det jo. De som spiller fotball i lavere divisjoner kan jo løpe seg en tur eller trene styrke som erstatning for treningen man normalt får gjennom fotballen, selv om det selvfølgelig er langt større smittefare på treningssentrene enn på fotballbanen, da.
Faktum er, at breddefotballen er så enormt mye mer enn bare folkehelse. Hva med det sosiale aspektet og garderobekulturen? Vennskapet? Samholdet som gjør at mange har et fristed og noe å virkelig se frem til i en hektisk hverdag? Hva med han eller hun som i år skulle ta det neste steget inn mot toppfotballen ved å spille fast i 3. eller 4.divisjon for sin lokale klubb denne sesongen? Hva med de som hver mandag møtes på kroa for å diskutere hvor dårlig (eller god) høyrebacken, som for øvrig også er naboen deres, var i helga? Hva med alle bygdene rundt om i Norge som gleder seg til at papirutgaven av lokalavisa kommer tirsdag eller onsdag, for å lese om deres kjære lags kamp den foregående helga? Et lag de har fulgt i 50 år i utallige opp- og nedturer.
Alt dette står vi i fare for å miste. Det er ingen tvil om at mange faller fra breddefotballen gjennom dette året. Jeg tror dessverre også at unge talenter glipper for norsk fotball i løpet av 2020. Kanskje slutter stortalentet som i år skulle spille en siste sesong for A-laget til sin moderklubb, før planen var å ta steget til Lillestrøm, Ranheim, Fredrikstad eller Sandnes Ulf. Kanskje er antallet i kompisgjengen som har spilt sammen siden de var 7 år, og hatt fotballen som lim i en ellers hektisk hverdag, halvert når sesongen 2021 starter opp. Kanskje blir det heller aldri det samme å diskutere det lokale laget etter en så lang pause, hvor man har funnet andre tidsfordriv å bruke tiden sin på.
Jeg håper inderlig at jeg tar feil, men dette frykter jeg blir resultatet av denne uforståelige stengingen av breddefotballen. Vi som spiller eller følger fotball for herrer fra 3.divisjon og ned og damer i 2.divisjon og ned, blir rett og slett pissa på!
