Copa America: Gruppe C

I den siste gruppen i årets Copa America finner vi en annen seriøs outsider til å ta det hele hjem i Uruguay. De får selskap a v Ecuador, Japan og Chile, som har vunnet de to siste utgavene av turneringen. 

Uruguay

Uruguay må ut ifra spillermateriell ansees som en av de tøffeste konkurrentene til forhåndsfavoritten Brasil. I førersete sitter gamlefar Oscar Tabarez, som er treneren som med god margin har hatt jobben lengst av samtlige trenere som deltar i Copa America. 13 år er gått siden 72-åringen skrev under med sin nåværende arbeidsgiver i 2006. Selv om han ble rammet av et muskelsvekkende syndrom, som gjorde at han under fjorårets VM måtte bruke krykker, gir han seg altså ikke enda. Der mange av de andre nasjonene har gjennomført trenerbytter for kort tid siden, har Tabarez trent den samme gjengen i lang tid, og relasjonene er sterke.

Det er ikke mye til overraskelser å spore i Uruguay-troppen. Det er kjente navn og spillere som er proppet av erfaring, blandet med unge spennende talenter som til daglig spiller for noen av Europas største klubber. Relasjoner og samspill finner vi et godt eksempel på i stopperparet Diego Godin og Jose Gimenez, som også spiller sammen i Atletico Madrid. Det har de gjort siden Gimenez ankom den spanske hovedstaden i 2013, så her snakker vi mange minutter med fotball sammen. Rutine er det også i høyrebacken Martin Caceres, som etter noen sesonger som benkesliter for Lazio, veldig overraskende ble hentet på lån av gamleklubben Juventus i januar, hvor han siden har fått ni kamper for den italienske seriemesteren.

Lucas Torreira storspilt for Uruguay under VM i Russland, og som et resultat av det ble han den sommeren hentet av Arsenal. Den småvokste midtbanespilleren hor gjort sine saker bra for The Gunners i debutsesongen, og vil bli en nøkkelspiller for landet sitt også i dette mesterskapet. På topp kryr det av gode alternativ. Duoen som trolig vil starte på topp er selvsagt Edinson Cavani og Luis Suarez, men siden sin retur til spansk La Liga og Girona, har Cristhian Stuani vært en av Europas dødeligste spisser. På to sesonger har han banket inn 40 mål på 65 kamper for Katalonierne. Om han ikke er å finne i en startellever, er han i det minste en høyaktuell innbytter om Uruguay jakter mål.

Som nevnt tror jeg dette er ett av de beste lagene som deltar i år. De er solide defensivt, har hardtarbeidende spillere, og stjerner på topp som er vant til å avgjøre fotballkamper. Selv om oddsfavoritten Brasil har fordel av hjemmebane, i tillegg til å ha vunnet Copa America alle fire gangene de tidligere har arrangert turneringen, (1919, 1922, 1949 og 1989), ville ikke dette vært første gang Uruguay snøt sambadanserne for edle pokaler på eget gress. Selv om de fleste ikke var født i 1950, er det fortsatt et evig arr etter VM-finalen på Maracana det året. Fotball er et uforutsigbart spill. Marginer kan gå begge veier, og man kan bli rammet av skader, men om Uruguay slipper de unna det verste ville det ikke vært noe mirakel om Copa Americas mestvinnende nasjon, med 15 titler, tar med seg nummer 16 i sommer.

Tropp:

Keeper: Fernando Muslera, Martin Campana, Martin Silva

Forsvar: Jose Gimenez, Diego Godin, Giovanni Gonzalez, Marcelo Saracchi, Diego Laxalt, Sebastian Coates, Martin Caceres

Midtbane: Matias Vecino, Rodrigo Bentancur, Nicolas Lodeiro, Nahitan Nandez, Giorgian De Arrascaeta, Lucas Torreira, Federico Valverde, Gaston Pereiro

Angrep: Luis Suarez, Cristhian Stuani, Edinson Cavani, Maxi Gomez, Jonathan Rodriguez

Ecuador

Ecuador har hentet tilbake den colombianske treneren Hernan Dario Gomez, som tidligere trente nasjonen i perioden 1999-2004. Han har også vært landslagssjef for moderlandet Colombia i to perioder, samt Panama, så Gomez er erfaren i jobben som landslagssjef. Han tar med seg en tropp hvor kun tre spillere som spiller i europeiske klubber, deriblant den aller mest profilerte som både er kaptein for klubb- og landslag, Antonio Valencia.

Valencia har slitt med skader nesten hele året, men fikk 17 minutter på banen i sesongens siste kamp på Old Trafford mot Cardiff, da 33-åringen tok farvel med klubben han signerte for i 2009 for å erstatte Cristiano Ronaldo. Han fikk også styrket kampformen da han spilte til sammen drøyt 100 minutter i oppkjøringskampene mot Venezuela og Mexico, og vil med sin erfaring være en klar bærebjelke i dette laget, selv om oppkjøring har vært alt annet enn optimal. Lengre fram på banen finner vi en annen tidligere kjenning fra Premier League. Enner Valencia ble aldri noen hit i verken West Ham eller Everton, hvor han til sammen på tre år scoret 11 mål. I 2017 gikk han til den mexicanske klubben Tigres, hvor målsnittet har økt igjen. Med sine 28 scoringer på 47 kamper for landslaget, er han spilleren Ecuador må sette sin lit til foran mål. Antonio og Enner Valencia står til sammen for 39 av de 48 landslagsmålene som er scoret innad i Copa-troppen på 23 mann. Med så få goalgettere i troppen, kunne de virkelig trengt sin beste angriper i troppen, men Felipe Caicedo har etter en konflikt med ledelsen valgt å boikotte landslaget. Han hadde en sterk avslutning på sesongen for Lazio, og scoret åtte mål i årets Serie A på 17 starter og 11 innhopp for den italienske cupmesteren.

Jeg har ikke stor tro på dette Ecuador-laget i år. Med tanke på at 8 av 12 lag får avansere fra gruppespillet, skal man ikke utelukke at de på et litt heldig vis kan karre seg til en kvartfinale, men om det blir tilfelle regner jeg med at det blir bråstopp der. Laget har noen skreller og sterke resultater på hjemmebane, mye takket være at spillerne har blitt vant til å spille i høyden, da hjemmebanen Estadio Olympico Atahualpa ligger like i underkant av 2 800 meters høyde. Den fordelen kan de ikke dra nytte av i Brasil, og kommer nok til å havne bak både Uruguay og Chile i denne gruppa.

Tropp:

Keeper: Alexander Dominguez, Pedro Ortiz, Maximo Banguera

Forsvar: Arturo Mina, Robert Arboleda, Pedro Pablo Velasco, Cristian Ramirez, Xavier Arreaga, Antonio Valencia, Jose Quintero, Beder Caicedo, Gabriel Achhilier

Midtbane: Renato Ibarra, Romario Ibarra, Carlos Gruezo, Ayrton Preciado, Jefferson Intriago, Jefferson Orejuela, Andres Chicaiza, Jhegson Mendez

Angrep: Carlos Garces, Angel Mena, Enner Valencia,

Japan

Det andre landet som har vært så heldig at de har fått en invitasjon til Copa America til tross for at de befinner seg utenfor Sør-Amerikas grenser, er Japan. De deltok også i turneringen i 1999, hvor de havnet sist i gruppa bak Paraguay, Peru og Bolivia, hvor 1-1 mot sistnevnte ble deres eneste poeng. Hajime Moriyasu tok over sjefsstolen i 2018, året etter at han hadde steppet inn i landslagsvarmen som sjef for Under-23 laget. Han tar med seg mange av sine tidligere elever inn i toppen til Brasil, hvor bare fire spillere er over 22 år gamle.  Det kunne like gjerne vært en OL-tropp som ble sendt inn, hvor det kun er tillatt med tre spillere over 23 år. Det er kanskje fordi de vil samkjøre den unge troppen før sommer-OL i Tokyo neste sommer. 17 av de 23 spillerne som er plukket ut har ikke rukket å debutere for seniorlaget før det braker løs i Copa Amerika.

En av de mest spennende spillerne i troppen er midtstopperen Takehiro Tomiyasu, som forrige sommer som 19-åring dro til den belgiske toppserieklubben Sint-Truiden, og spilte seg inn i startelleveren med engang for laget som endte på en 7. plass på tabellen. Med sine ti landskamper er unggutten en av de mest erfarne spillerne i toppen. Den med klart mest erfaring av de som setter seg på flyet, er Leicester-spissen Shinji Okazaki. Den tidligere Premier League mesteren har rukket å bli 33 år, og vil være en viktig person å ha med i garderoben til et så ungt lag. Den hardtarbeidende spissen vil nok bidra vel så mye som en mentor utenfor banen, som han vil bidra på banen. Med 50 scoringer 116 kamper er han ikke ufarlig i boksen med flagget på brystet heller. En annen spennende spiller i denne troppen er vingen Tatsuya Ito, som til daglig spiller for Hamburg. Etter en imponerende debutsesong på seniornivå i 2017/2018 sesongen, hvor han også var en av de nominerte til årets nykommer i Bundesliga, har det vært en tøffere andresesong for den driblesterke kanten. Kun sju kamper fra start og mindre enn 700 minutter med fotball ble det i en sesong hvor Hamburg rotet bort muligheten til å rykke rett opp igjen. Tross en vanskelig sesong bor det mye i denne spilleren, og Copa America kan være en arena å vise seg fram på.

Japan ha OL på hjemmebane i sikte, og bruker denne turneringen for å høste erfaringer hos en ung tropp. En gylden mulighet for disse spillerne, men det vil nok gå utover de sportslige resultatene. Det blir nok fort en reprise av 1999, og de kommer nok ikke til å greie å stå opp mot verken Uruguay eller Chile i denne gruppa. Jeg holder også Ecuador som favoritter i oppgjøret mot Japan, når det er så få spillere som har spilt sammen på dette nivået for Japan. Jeg tror heller vi får se om dette oppholdet gir sportslige resultater i fremtiden for de asiatiske guttene.

Tropp:

Keeper: Eiji Kawashima, Ryosuke Kojima, Keisuke Osako

Forsvar: Daiki Sugioka, Ko Itakura, Naomichi Ueda, Teruki Hara, Daiki Suga, Takehiro Tomiyasu, Tomoki Iwata, Yugo Tatsuta

Midtbane: Yuta Nakayama, Kota Watanabe, Gaku Shibasaki, Tatsuya Ito, Shoya Nakajima, Koji Miyoshi, Taishi Matsumoto, Hiroki Abe, Takefusa Kubo

Angrep: Daizen Maeda, Ayase Ueda, Shinji Okazaki

Chile

Chilenerne er på jakt etter sitt tredje strake Copa-trofe, etter at de med Jorge Sampaoli vant i både 2015 og 2016. Nå er det Reinaldo Rueda som styrer skuta i 2018, etter at landet ikke greide å kvalifisere seg til VM i Russland. Tidligere har han vært trener for Colombia, Honduras og Ecuador. Sistnevnte tok han ett poeng med i Copa America i 2011, og røk ut etter gruppespillet. Det samme vil nok ikke være akseptabelt når han nå har hele Chile på sine skuldre.

Det er som vanlig en veldig solid Chile-tropp, med spillere som spiller i store klubber i alle ledd. Det mest usikre leddet er nok på keeperplass, hvor de tre som er tatt ut til sammen har sju landskamper. Gabriel Arias og Brayan Cortes sto hver sin omgang i oppkjøringskampen mot Haiti, så får vi se hvem som vokter buret i første kamp mot Japan. En som er bankers som midtstopper er kortsankeren Gary Medel. Besiktas-spilleren som i en kort periode var under Solskjærs ledelse i Cardiff, har siden den gang blitt omskolert fra midtbanespiller til stopper, og blitt en av de mest betrodde i dagens Chile-mannskap. De to veteranene Jean Beausejour og Mauricio Isla kommer trolig til å spille på hver sin backposisjon. Alle de tre nevnte har over hundre kamper hver med flagget på brystet.

En viktig brikke på midten om det skal klaffe for Chile er Charles Aranguiz. En ganske komplett defensiv midtbanespiller som kommer fra en imponerende vårsesong med Bayer Leverkusen som på mirakuløst vis fikk en fjerdeplass i årets bundesliga etter en fryktelig start. Det er ikke mangel på defensive midtbanespillere hos Chile, men Aranguiz er sterk i alle faser av spillet, og vil være en av nøkkelspillerne sånn som jeg ser det. En som ville vært en naturlig nøkkelspiller og matchvinner, er Alexis Sanchez. Men siden overgangen til Manchester United har det stoppet helt opp for stjernespilleren. Han har riktignok også vært skadeutsatt, men det er bemerkelsesverdig å se hvor lite farlig han virker med ball nå, kontra tiden i Arsenal. Likevel er han selvskreven i troppen til sitt hjemland, og alle vet hva han er i stand til å gjøre på banen når han er i flytsonen. Fra tidligere har han spilt det som har vært av kamper, og man har vært bekymret over kampbelastningen han har utsatt seg for. Kommer nå uthvilt og klar for å legge inn en innsats. Kanskje hvileperioden, et annet miljø og motivasjonen av å spille for Chile vekker frem den gode gamle Sanchez. I så fall er dette laget mye giftigere enn om det er den Sanchez vi har sett det siste året som loffer utpå banen.

En voksen og erfaren tropp, med små endringer fra de to årgangene som har vunnet de siste to mesterskapene. Kan være en styrke, men også en svakhet, med eldre, tregere spillere som er mettet av suksess. Bør uansett ta seg greit videre fra denne gruppa sammen med Uruguay. Etter det stopper forventningene mine til denne gjengen. De kommer nok til å selge seg dyrt, gjennom en oppofrende spillestil, men et møte mot enten Brasil eller Colombia betyr nok kroken på døra for denne gjengen. Møter Uruguay i siste runde i gruppa, og da regner jeg med at begge er kvalifisert til kvartfinalene, så får vi se hvor mye de legger i en gruppefinale, men om de skulle møtes igjen senere tror jeg også Uruguay blir for sterke.    

Tropp:

Keeper: Gabriel Arias, Brayan Cortes, Yerko Urra

Forsvar: Igor Lichnovsky, Guillermo Maripan, Mauricio Isla, Paulo Diaz, Jean Beausejour, Gary Medel, Gonzalo Jara, Oscar Opazo,

Midtbane: Jose Pedro Fuenzalida, Arturo Vidal, Diego Valdes, Erick Pulgar, Esteban Pavez, Pedro Pablo Hernandez, Charles Aranguiz

Angrep: Alexis Sanchez, Nicolas Castillo, Eduardo Vargas, Junior Fernandes, Angelo Sagal

Tabelltips

I denne gruppen har jeg Uruguay som klokkeklar favoritt. Jeg tror også at Chile kommer til å ha små problemer med å ta seg videre her. En mer rutinert og samspilt utgave av Japan kunne blandet seg inn i kampen, men med det laget de sender nedover blir det nok ikke mange poeng. Ecuador har heller ikke kvalitetene som trengs for å kunne true de to de to på toppen i denne gruppa.

Uruguay – Ecuador 3-1

Japan – Chile 1-3

Uruguay – Japan 2-0  

Ecuador – Chile 0-1

Chile – Uruguay 1-2

Japan – Ecuador 0-1