Derfor blir klubber som RB Leipzig sett ned på i Tyskland

Tysk fotball er en av de mest populære i verden, og Tyskland går ofte igjen som landet med flest tilskuere på kamp i sin øverste divisjon. Det er flere grunner til den store interessen, men en spesiell regel gjør den tyske klubbfotballen ekstra interessant og særegen.

I 2016/17-sesongen ble man presentert for et helt nytt bekjentskap i den øverste fotballdivisjonen i Tyskland. For første gang i klubbens historie, skulle RB Leipzig spille i Bundesliga. Klubben som før opprykket til Bundesliga i 2015/16, hadde fire opprykk siden klubben ble opprettet i 2009.

Red Bull kom inn i bildet

I 2009 kjøpte Red Bull rettighetene til den daværende Oberliga Nordsost-klubben, SSV Markanstädt. Målet var å skape en Bundesliga-klubb innen ti år. Dette greide de altså med glans, og de brukte altså sju sesonger fra å rykke opp fra nivå fem, til den øverste divisjonen.

Man skulle tro at en slik klubb spiller seg inn i hjertet til nøytrale fotballfans, med så mange opprykk på kort tid, men dette var absolutt ikke tilfellet med RB Leipzig. Klubben fra den gamle DDR-byen er blant de mest forhatte lagene i hele Tyskland. Grunnen til dette er en litt spesiell regel, som man kaller 50+1-regelen i Tyskland, en regel som trådte i kraft i 1998.

Denne regelen går kort sagt ut på at i enhver fotballklubb i Tyskland, skal minimum 51 prosent av eierandelen, være forbeholdt klubbens fans. Da Red Bull bestemte seg for å gå inn i klubben, tok det østerrikske firmaet over alt av styring, og gikk dermed mot denne regelen.

Grunnen til at RB Leipzig får spille i ligasystemet, er en slu plan fra klubbens eiere. De satte opp prisen for å bli medlem i klubben, slik at veldig få brukte penger på dette. Det endte opp med at kun 17 personer var offisielle medlemmer av klubben da de rykket opp til Bundesliga, og majoriteten av disse hadde til og med en kobling til firmaet Red Bull. Til sammenlikning hadde Borussia Dortmund, rundt 139 000 betalende medlemmer på samme tid.

Det tyske fotballforbundet kan derfor ikke slå ned på dette og straffe klubben, men de fikk derimot ikke bruke Red Bull i klubbnavnet. Dette medførte at klubben tok navnet RasenBallsport Leipzig, forkortet RB Leipzig. Denne planen for å ¨komme seg unna¨ 50+1-regelen, gjør at RB Leipzig i dag er mislikt blant de fleste tyske fotballinteresserte, bortsett fra klubbens egne fans naturlig nok.

Unntaket fra regelen

Et gammelt ordtak lyder: ¨det finnes ingen regel, uten unntak¨, ei heller 50+1-regelen. Unntaket fra denne regelen er at om en person eller et foretak har finansiert en klubb i mer enn 20 år, kan denne personen eller foretaket ha over 50 prosent av eierandelen.

Bayer Leverkusen og Wolfsburg er to eksempler på slike klubber. Bayer Leverkusen er eid av selskapet Bayer, og ble i 1904 også grunnlagt som arbeideres sportsforening for dette foretaket. Bundesliga-mesterne fra 2008/09-sesongen, VfL Wolfsburg er eid og drevet av bilprodusent Volkswagen. Dette gjenspeiler seg i klubbens stadionnavn, som er Volkswagen-Arena. Både Leverkusen og Wolfsburg hadde blitt styrt av sine respektive eiere i over 20 år, da denne regelen trådte i kraft i 1998.

Et tredje eksempel på dette, er Håvard Nordtveits klubb, Hoffenheim (Nordtveit har dog vært utlånt til Fulham denne sesongen). Grunnen til at denne klubben ble godkjent av forbundet, er at klubbeier Dietmar Hopp har støttet klubben betraktelig økonomisk i over 20 år. Dette har vært til gjenstand for heftige diskusjoner, men har altså blitt godkjent av forbundet. Hoffenheim var i manges øyne det mest forhatte laget i tysk fotball, før RB Leipzig kom inn i bildet. Begrunnelser som at klubben ikke har historie eller sjel blir ofte brukt som argument, vel så mye som at de har ¨kjøpt seg til suksess¨.

Det er bred enighet blant resten av fotball-Tyskland om at denne regelen bør følges, og fansen til klubbene som ikke følger den er også selv klar over situasjonen. Da Leipzig møtte Hoffenheim i 2016, hadde Hoffenheims supportere laget bannere hvor de blant annet skrev at de ville ha tilbake sin trone som Tysklands mest forhatte klubb.

Uansett hvor godt likt eller hvor mye hatet disse to klubbene er i Tyskland, er det liten tvil om deres kvalitet de siste årene. Før årets sesong hadde Hoffenheim to strålende sesonger, med henholdsvis en tredje- og en fjerdeplass. I år falt de derimot litt nedover, og endte på en niendeplass på tabellen. Klubben har også ved flere anledninger vist at de tørr å satse på ungdommen, og spillere som Niklas Süle, Roberto Firmino og Kevin Volland har hatt gode karrierer i blått, før de har blitt solgt til større klubber for store summer.

For RB Leipzig sin del, har de første sesongene i Bundesliga vært et eneste stort eventyr. De ble kun slått av Bayern München i sin første sesong i Bundesliga, og fikk dermed andreplassen i 2016/17-sesongen. 2017/18 ble derimot litt vanskeligere, og de endte på sjetteplass, men klubben er tilbake i neste års Champions League, etter årets tredjeplass på tabellen. Av spillere som har fått gjennombruddene sine i RB Leipzig, kan blant annet Timo Werner og Naby Keita nevnes. Førstnevnte er i skrivende stund fortsatt i klubben, mens Naby Keita har gjennomført sin første sesong i Liverpool-trøya.