![\"\"](\"http:\/\/fotballsonen.com\/wp-content\/uploads\/2018\/01\/GettyImages-102430459.jpg\")
<\/a>SUKSESS I S\u00d8R AFRIKA: Laget som tok seg til semifinale i VM i 2010. Foto av: Doug Pensinger\/Getty Images.<\/p><\/div>\n
I l\u00f8pet av en 12-\u00e5rs periode har en tidligere grunnskolel\u00e6rer gjenreist den gamle stoltheten La Celeste<\/i>, de himmelbl\u00e5, og satt Uruguay tilbake p\u00e5 fotballkartet. Dette er fortellingen om en sta fotballtrener og den uruguayanske fotballarven.<\/p>\n
El Proceso
\n<\/i><\/b>Vi skriver 2006. Mens Paraguay, Brasil, Argentina og Ecuador skal representere S\u00f8r Amerika i VM-sluttspillet i Tyskland g\u00e5r \u00d3scar Tab\u00e1rez i gang med et storstilt prosjekt som tar sikte p\u00e5 \u00e5 f\u00f8re Uruguay tilbake til toppen. Fundamentet i nysatsningen er det Tab\u00e1rez presenterer som El Proceso de Institucionalizaci\u00f3n de Selecciones y la Formaci\u00f3n de sus F\u00fatbolistas<\/i>, eller Prosessen, som legger f\u00f8ringer og selve rammeverket for landslagsfotballen i Uruguay, fra U15-niv\u00e5 til seniorlandslaget. En tradisjonell 4-3-3 skulle gjeninnf\u00f8res og man skulle legge forholdene bedre tilrette for at fotballkomplekset Complejo Celeste<\/i>, fotballforbundets fasiliteter p\u00e5 over ti hektar en halvtimes kj\u00f8retur utenfor hovedstaden Montevideo, skulle utvikle mennesker s\u00e5vel som fotballspillere.<\/p>\n
Utfordringene var dog mange. I et intervju i senere tid har den normalt sett mediesky og reserverte \u00d3scar Tab\u00e1rez uttalt seg om tingenes tilstand da han overtok i 2006. Han snakket om et fotballforbund som manglet visjon og en stolt fotballnasjon som hadde mistet sin identitet og sitt omd\u00f8mme.<\/p>\n
– Da jeg overtok som landslagstrener var det til og med vanskelig \u00e5 finne motstandere. Vi slo knapt nok fra oss internasjonalt, vi hadde ikke kvalifisert oss til VM-sluttspillet og det tidligere trenerapparatet spilte knapt \u00e9n eneste treningskamp f\u00f8r kvalifiseringskamper. Vi m\u00e5tte reise jorden rundt for \u00e5 f\u00e5 spilt en h\u00e5ndfull treningskamper, poengterte Tab\u00e1rez den gang, og viste med det til treningskampene som ble spilt i blant annet Serbia, Egypt, Georgia, S\u00f8r Afrika, Norge og Japan i perioden 2006-2008.<\/p>\n
Skulle man kunne f\u00f8re Uruguay tilbake til gamle h\u00f8yder m\u00e5tte landets stolte tradisjoner og meritter l\u00f8ftes frem. Det insisterte Tab\u00e1rez p\u00e5. Viktigheten og betydningen av det \u00e5 spille i den himmelbl\u00e5 drakten skulle dyrkes, og La Celeste<\/i> sin historie skulle l\u00e6res bort. For Uruguay har tradisjoner med fotball. Sterke s\u00e5danne s\u00e5gar.<\/p>\n
Den uruguayanske arven
\n<\/b>I 1924 reiste Uruguay med b\u00e5t over Atlanterhavet for \u00e5 delta i det f\u00f8rste verdensmesterskapet i fotball, da organisert som en del av de olympiske leker i Frankrike det \u00e5ret. \u00c5ret i forveien hadde Uruguay arrangert, og vunnet, det andre s\u00f8ramerikanske mesterskapet p\u00e5 rad, i dag kjent som Copa America. Lite visste europeere om fotballens utbredelse og suksess i S\u00f8r Amerika, og mannskapet fra Uruguay ble av den grunn tvunget til \u00e5 spille oppvisningskamper i Spania. Motstanden ble feid av banen, den ene etter den andre. Da turneringen i Paris startet opp fortsatte Uruguay der de slapp. De s\u00e5 seg aldri tilbake etter \u00e5 ha valset over Jugoslavia og vunnet 7-0 i f\u00f8rste runde, og reiste til slutt hjem som olympiske mestere. Fire \u00e5r senere gjentok suksessen seg, denne gangen med Argentina som b\u00e5de deltager og finalemotstander.<\/p>\n
Uruguay har en fotballhistorie og med det\u00a0en fotballkultur som f\u00e5, kanskje ingen,\u00a0land i verden kan vise til. Vi snakker om et land som foruten to OL-gull p\u00e5 1920-tallet, har v\u00e6rt verdensmestere to ganger, spilt \u00e5ttendelsfinale i VM tre ganger, spilt kvartfinale \u00e9n gang og semifinale to ganger. Og det er landet som har vunnet flest Copa Americas med sine 15 triumfer, \u00e9n mer enn Argentina og hele syv flere enn Brasil, samt flest topp-fire plasseringer.<\/p>\n
Deres meritter taler for seg selv. Uruguay har alltid v\u00e6rt en maktfaktor ikke bare i s\u00f8ramerikansk fotball, men ogs\u00e5 i verden. En fotballgigant mellom to andre giganter. En av de minste nasjonene p\u00e5 kontinentet, men allikevel blant de tre store i fotballsammenheng.<\/p>\n
Selve essensen av deres fotballhistorie og -kultur, og deres enorme suksess p\u00e5 fotballbanen populasjon tatt i betraktning, er ofte tilskrevet det som omtales som Garra Charr\u00faa, <\/i>den uruguayanske mentaliteten. Uttrykket som i bokstavelig forstand kan oversettes til \u2018kloen av Charr\u00faa\u2019 og figurativt til en form for dedikasjon, vilje og tro p\u00e5 seg selv som kjenner ingen grenser. Charr\u00faa referrer til Charr\u00faa-folket, et nomadisk folkeslag som holdt til i de s\u00f8rlige omr\u00e5dene av dagens Uruguay, Entre R\u00edos-provinsen i Argentina og Rio Grande du Sol-provinsen i Brasil, og deres maniske kamp\u00e5nd og brutale motsetning til de spanske invasjonsstyrkene p\u00e5 kontinentet. \u00c5 overgi seg var ikke et alternativ, uansett hva.<\/p>\n
I moderne tid har denne mentaliteten blitt ansett som en del av den nasjonale \u00e5nden til uruguayanere.<\/p>\n
Og det er en tiln\u00e6rming som har manifestert seg p\u00e5 fotballbanen helt siden fotballen gjorde sitt inntog i det lille landet gjennom engelske sj\u00f8menn og arbeidere i forbindelse med byggingen og utbredelsen av jernbanen p\u00e5 det s\u00f8ramerikanske kontinentet i siste halvdel av 1800-tallet.<\/p>\n
Det er en tanke som gir gjenklang hos fotballspeider og Uruguay-kjenner fremfor noen andre i Norge, Terje Liver\u00f8d. Den tidligere fotballspilleren, som har st\u00e5tt bak overgangene til flere s\u00f8ramerikanske toppspillere til europeiske klubber, mener det gir liten mening \u00e5 snakke om talentutvikling for \u00e5 finne svaret p\u00e5 Uruguays suksess.<\/p>\n
– Talent- eller spillerutvikling er et misforst\u00e5tt om ikke misbrukt begrep. Tilfellet Uruguay har i f\u00f8rste rekke ikke med spillerutvikling \u00e5 gj\u00f8re, sier Liver\u00f8d.<\/p>\n
Det er like naturlig som det er \u00e5penbart. Spillere utvikles ikke ved nasjonale samlinger. Til det forekommer de altfor sjeldent.<\/p>\n
Liver\u00f8d peker isteden p\u00e5 landets stolte historie. For i Uruguay snakker alle om mentalitet.<\/p>\n
– Uruguay har alltid fostret gode stjerner. Alcides Ghiggia, matchvinneren i VM-finalen i 1950, og briljante Enzo Francescoli p\u00e5 VM-laget i 1990 er noen eksempler. At en del spillere n\u00e5 er mer kjente i Europa enn disse tre har med dagens internasjonale fotball \u00e5 gj\u00f8re. Tidligere vekslet ikke spillerne klubber eller gikk til Europa p\u00e5 samme m\u00e5te som de gj\u00f8r i dag. Og ikke minst, det var ikke det samme mediafokuset og tilgangen p\u00e5 informasjon om fotballen i S\u00f8r Amerika generelt har ikke alltid v\u00e6rt som den er n\u00e5.<\/p>\n
– Hvorfor de, med 3,5 millioner innbyggere, alltid har v\u00e6rt en fotballnasjon i verdensklasse som kontinuerlig fostrer toppspillere er en mer kompleks problemstilling enn som s\u00e5. Det finnes ikke ett svar med to streker under, men heller flere der kultur, historie, pasi\u00f3n<\/i> og dedikasjon er vesentlige elementer, forteller Liver\u00f8d.<\/p>\n
– Hver gang en uruguayaner spiller en fotballkamp, uansett hvor og mot hvem, s\u00e5 g\u00e5r han ut p\u00e5 banen i troen p\u00e5 at han kan vinne. N\u00e5r s\u00e5 landslaget drar til VM s\u00e5 gj\u00f8r de det i tro p\u00e5 at de kan g\u00e5 hele veien. Hver eneste spiller har en tro, h\u00e5p og dr\u00f8m om \u00e5 reise hjem som verdensmester.<\/p>\n
– Og de gj\u00f8r hva som helst for \u00e5 vinne, kamp etter kamp. Deres innstilling forteller noe om en helt spesiell mentalitet. En uruguayaner g\u00e5r gjennom veggen om n\u00f8dvendig. De er laget og skrudd sammen av noe helst spesielt, illustrerer Liver\u00f8d.<\/p>\n
Dette kom s\u00e6rlig til uttrykk i kvartfinalen mellom Ghana og Uruguay i fotball-VM 2010. I kampens siste minutt redder Luis Su\u00e1rez en avslutning fra Ghanas Dominic Adiyiah p\u00e5 strekken med to strake hender i v\u00e6ret. Scoring hindret, men det medf\u00f8rer marsjordre og ghanesisk straffe. Scoring blir s\u00e5 hindret igjen, men denne gangen p\u00e5 lovlig vis av keeper Fernando Muslera. Store protester fulgte, s\u00e6rlig da Ghana r\u00f8k i straffesparkkonkurranse.<\/p>\n
<\/a>ALT FOR \u00c5 VINNE: Luis Su\u00e1rez gj\u00f8r alt han kan for \u00e5 unng\u00e5 baklengsm\u00e5l i kvartfinalen mot Ghana i 2010. Foto av: Michael Steele\/Getty Images<\/p><\/div>\n
De fleste mente Su\u00e1rez hadde jukset og med det frar\u00f8vet Ghana en semifinaleplass. Trener Tab\u00e1rez og eks-landslagsspiller Gus Poyet var uenige. De mente Su\u00e1rez hadde handlet p\u00e5 instinkt og at det ikke kvalifiserte som juks. Su\u00e1rez\u2019 landslagssjef mente at hans stjernespiss ikke kunne lastes for at Ghana ikke omsatte straffesparket de ble gitt. S\u00e5 enkelt som det. Poyet, p\u00e5 sin side, gikk s\u00e5 langt som \u00e5 antyde at Su\u00e1rez hadde \u2018tatt en for laget\u2019 og at han stilte opp p\u00e5 vegne av sitt land for \u00e5 unng\u00e5 tap.<\/p>\n
Juks eller ei, Uruguay sto igjen som vinner og det var det som var betydde noe.<\/p>\n
Sta og konsekvent
\n<\/b>I m\u00f8te med den moderne, globaliserte fotballen har utfordringene st\u00e5tt i k\u00f8 for La Celeste<\/i>. Uruguay er et lite land med f\u00e5 innbyggere og hvor den uruguayanske ligaen i lengre tid har slitt \u00f8konomisk. Med rikere klubber i Mexico, Argentina og Brasil har veien ut av Uruguay v\u00e6rt kort for spillere som har vist potensial tidlig. Men \u00d3scar Tab\u00e1rez, en erfaren trener med bred erfaring fra klubbfotball i Colombia, Argentina og Uruguay, samt noen \u00e5r i Italia og Spania, har snudd utfordring til mulighet.<\/p>\n
Uruguay m\u00e5tte bli et vanskelig lag \u00e5 bryte ned, og dette forsto Tab\u00e1rez bedre enn noen andre. N\u00f8kkelen fant Tab\u00e1rez i koordineringen og samkj\u00f8ringen av landslagene med en felles grunntanke.<\/p>\n
For det Uruguay mangler i form av f\u00e6rre fotballspillere og mindre \u00f8konomiske muskler, har de kompensert for med nasjonal lidenskap og stolthet. Deres ubegrensede tro p\u00e5 deres kollektive styrker og identitet gj\u00f8r at Uruguay stadig sl\u00e5r godt fra seg i m\u00f8te med det som i utgangspunktet anses som bedre lag. Han kalles ikke El Maestro <\/i>for ingenting, gamle Tab\u00e1rez.<\/p>\n
Arven fra Uruguays storhetstid har utvilsomt spilt en uvurderlig rolle. Som landslagsspiller skulle l\u00e6re hva det innebar \u00e5 ikle seg den himmelbl\u00e5 landslagsdrakten, om den uruguayanske fotballtradisjonen, om spillestil, formasjon og system. Resultatet er en r\u00f8d tr\u00e5d hva gjelder disiplin og holdninger via spillertyper til spillesystem fra U15-niv\u00e5 til A-landslaget.<\/p>\n
Og det er lite som har en tydeligere r\u00f8d tr\u00e5d enn Tab\u00e1rez\u2019 taktiske tiln\u00e6rming, der stabilitet og kontinuitet er hans holdepunkter. Ja, faktisk har han v\u00e6rt s\u00e5pass tro til sine idealer og den samme kjernen med spillere at han ofte oppfattes som b\u00e5de sta og rigid av enkelte.<\/p>\n
<\/a>EN STA VISJON\u00c6R: \u00d3scar Tab\u00e1rez er kjent for \u00e5 v\u00e6re tro til sine prinsipper og de samle spillere. Foto av: Buda Mendes\/Getty Images.<\/p><\/div>\n
– Han tviholder p\u00e5 enkelte spillere, noen ofte alt for lenge. Han har v\u00e6rt meget konsekvent, fulgt sin linje og v\u00e6rt sin oppfatning og filosofi tro. Han bygger langsiktig hvor eventuell kortsiktig motgang ikke har rokket ved dette, sier Terje Liver\u00f8d.<\/p>\n
Et blikk p\u00e5 den uruguayanske adelskalenderen underbygger det Liver\u00f8d poengterer. De ti spillerne med flest landskamper er alle fra Tab\u00e1rez regjeringstid. Det vitner om en trener som er konsekvent i sine uttak, og som bygger laget rundt en stamme av spillere. Interessant nok er det faktum at flere av spillerne som har utgjort stammen i Tab\u00e1rez\u2019 Uruguay er spillere som ikke engang har v\u00e6rt fast inventar i sine respektive klubblag. Mange\u00e5rige landslagskaptein Diego Lugano er et eksempel p\u00e5 en sentral spiller som ofte satt p\u00e5 benken i sine klubblag. Eks-Barcelona og eks-Juventus-stopperen Martin Caceres et annet.<\/p>\n
– For Tab\u00e1rez har personlighet og betydning for gruppens sammensetning, helhet og prestasjonsevne i mange tilfeller v\u00e6rt overordnet prestasjoner for klubblag. Han har lagt enormt stor vekk p\u00e5 \u00e5 bygge en homogen gruppe av riktige spillertyper, tilf\u00f8yer Liver\u00f8d.<\/p>\n
Systemet Tab\u00e1rez har dyrket er i all hovedsak ulike varianter av en 4-4-2-formasjon. Men det var en mer flytende og offensiv 4-3-3 han opprinnelig \u00f8nsket \u00e5 erobre verden med. Det varte ikke lenger. Noen braksuksess ble det ikke i sin f\u00f8rste kamp tilbake i sjefsstolen for Los Charr\u00faas<\/i>. Et sviende 0-3-tap mot Peru i Copa America i 2007 betydde at han m\u00e5tte tenke nytt ettersom det var tydelig at Uruguay ikke var et lag som var ment til \u00e5 dominere ballbesittelse og styre kampbildet.<\/p>\n
Til gjengjeld hadde spillergruppen sine styrker bakover i banen, med solide og kompromissl\u00f8se typer i forsvars- og midtbaneleddet, og i kontringsspillet. Enden p\u00e5 visen var innf\u00f8ringen av en mer strukturert og disiplinert 4-4-2 med organiserte og kompakte lagdeler.<\/p>\n
– Det er her Uruguay har sin styrke: i Tab\u00e1rez\u2019 sterke tiltro til sine spillere, sier Oscar Lindgren Ortiz, Fotbollkanalens S\u00f8r Amerika-reporter.<\/p>\n
– Han har stort sett jobbet med samme spillere gjennom hele hans regjeringstid. Han stoler 100% p\u00e5 denne spillergruppen, legger han til.<\/p>\n
En solid stamme med en lovende fremtid
\n<\/b>At Tab\u00e1rez setter kollektivet i h\u00f8ysetet og sin lit til stram taktisk organisering er \u00e9n side av saken. En annen er kvalitet nok i spillermaterialet for \u00e5 kunne lykkes. Og El Maestro <\/i>har en rekke toppspillere til sin disposisjon.<\/p>\n
Fernando Muslera er en erfaren burvokter med over 300 kamper kombinert for Lazio og Galatasaray og snart 100 landskamper. Midtstopperparet utgj\u00f8res av Atletico Madrid-duoen Jos\u00e9 Gim\u00e9nez og Diego God\u00edn. P\u00e5 h\u00f8yreback finner man en Maxi Pereira, mannen med flest landskamper for Uruguay, og med nesten 300 kamper og flere tusen mil opp og ned portugisiske fotballbaner.<\/p>\n
I midtbaneleddet har Tab\u00e1rez lenge foretrukket to hardtarbeidende midtbaneslitere med l\u00f8pskraft som R\u00edos, Gargano, Gonz\u00e1lez og P\u00e9rez. I senere tid, med innrykket av en ny generasjon spillere, har dette blitt ispedd teknisk finesse og overblikk. Her kan Mat\u00edas Vecino, Federico Valverde, Rodrigo Bentancur, Giorgian De Arrascaeta og Nahitan N\u00e1ndez, samt \u00e5rets stjerneskudd i italiensk Serie A, Lucas Torreira som st\u00e5r uten landskamper forel\u00f8pig, nevnes.<\/p>\n
Og dagens Uruguays angrepsrekke trenger ingen videre presentasjon: Luis Su\u00e1rez og Edison Cavani, nasjonens to mestscorende spillere i landslagssammenheng i sin beste alder. Tidligere hadde man en viss Diego Forl\u00e1n i angrepsrekken ogs\u00e5. Bak Su\u00e1rez og Cavani finner man i tillegg Celta Vigos Maximiliano G\u00f3mez som har gjort sine saker str\u00e5lende i LaLiga s\u00e5 langt og er sp\u00e5dd en lysende karriere.<\/p>\n